Fett gjennom fett
En myte som vedvarer:
Mange tror virkelig fortsatt at problemet deres er fett;
Det motsatte er tilfellet.
Det er en av de største ernæringsfeilene de siste tiårene: antagelsen om at fett i mat gjør deg feit. Tallrike studier har vist at fett er viktig og sunt – hvis du spiser riktig type. De siste tiårene har næringsmiddelindustrien brakt flere og flere lettprodukter med lavt fettinnhold på markedet og solgt dem til forbrukere som sunne slankeprodukter. Ikke rart, siden media og ernæringseksperter har fortalt folk i årevis at for mye fett i mat er usunt – og fremfor alt at det gjør deg feit.
På den annen side vil det være riktig å skille ut hvilke fettstoffer som faktisk er gunstige for helsen og hvilke som ikke er det. I tillegg bør man også informere om hvilke fettstoffer som omsettes på hvilken måte og hvilke som da må anses som fetende.
Generelt skilles det mellom umettet og mettet fett, som før ble merket som «sunt» eller «usunt» (et skille som nå anses som utdatert). Mennesker trenger begge typer fett hver dag for metabolske prosesser i kroppen. De er nødvendige for opptaket av de fettløselige vitaminene A, D, E og K, gir en naturlig metthetsfølelse, er nødvendig for funksjonen til hormoner og enzymer og reduserer svingninger i blodsukkernivået.
Dietter med lavt fettinnhold fungerer ikke, men fett kan hjelpe deg å gå ned i vekt.
Den amerikanske forfatteren, legen og professoren i pediatri, Aaron Carroll, oppklarer også de fete mytene i sin nye bok «The Bad Food Bible». Han skriver: «Hvis det er én ting vi vet om fett, så er det at å spise fett ikke gir vektøkning. Tvert imot kan det til og med hjelpe deg å gå ned noen kilo».
Han støtter denne uttalelsen med ulike studieresultater. En storstilt kvinnestudie med nesten 50 000 deltakere over en periode på åtte år undersøkte om et fettfattig kosthold var sunnere. Seksti prosent av kvinnene spiste normalt, mens de andre 40 prosent reduserte mengden fett i kosten betydelig. I stedet for å innta 38 prosent av kaloriene fra fett, konsumerte de bare 20 prosent.
Etter å ha analysert dataene, ble det funnet at lavfettdietter verken kunne redusere risikoen for hjertesykdom og brystkreft, eller bidra til vektreduksjon på lang sikt. Motsatt kan man si at heller ikke fett påvirker disse faktorene negativt.
Ikke fett, men sukker gjør deg feit.
En evaluering av over 50 ernæringsstudier publisert i det medisinske tidsskriftet «Food and Nutrition Research» viser hvor problemet med vektøkning faktisk ligger. Kun studier utført fra år 2000 og utover ble tatt i betraktning. Ved analyse av dataene fant forskerne at et økt forbruk av kostfiber og nøtter neppe fører til vektøkning, mens et høyt kjøttforbruk fremmer vektøkning. På samme måte ble det funnet bevis for at fullkornsprodukter, havregryn og fete meieriprodukter beskytter mot vektøkning. I tillegg hindrer kostfiber og frukt vektøkning rundt midjen.
På den annen side er det funnet en sammenheng mellom stort forbruk av hvitt melprodukter, søtsaker og desserter og vektøkning kombinert med en større midje. Problemet er selvsagt ikke fett, men sukker og enkle karbohydrater fra hvitt mel. Ifølge forfatterne beskytter økende fiberrik mat og meieriprodukter og reduserende hvitt mel, kjøtt og sukker permanent mot å bli fet.
«I Tyskland er det ikke for mye fett som spises, men for mye karbohydrater. Tyskland har blitt fetere og fetere under økningen i karbohydrater,» sier ernæringsekspert Dr. Riedl. Sukker er «kongen av fetere». Og videre: «Det går raskt over i blodet og får insulinnivået til å stige. Høyt insulinnivå forhindrer i sin tur fetttap.
Spise fett og holde deg slank? Høres paradoksalt ut, men det er det ikke, som en ny studie antyder. Ifølge forskerne er olivenolje den mest mettende maten.
Av alle ting kan inntak av visse fettstoffer tilsynelatende hjelpe mot uønsket vektøkning. Årsaken er metthetseffekten – og dette er spesielt flott med olivenolje, som en studie ved det tekniske universitetet i München (TUM) og universitetet i Wien viste. Mat med lavt fettinnhold, derimot, hjelper ikke nødvendigvis mot overflødige kilo – fordi de ikke holder deg mett lenge.
Årsaken til metthetseffekten når det gjelder olje var smaksstoffene, som TUM annonserte. «Vi har bevist at smakstilsetninger kan regulere metthetsfølelsen,» forklarte professor Peter Schieberle, som også er leder for det tyske forskningsinstituttet for matkjemi. «Vi håper at resultatene vil bidra til å utvikle mer effektive fettfattige matvarer med uendret metthetseffekt i fremtiden.»
Olivenoljegruppen gikk ikke opp i vekt
Arbeidsgruppen ledet av Schieberle og Veronika Somoza fra Universitetet i Wien hadde studert fire spiselige fettstoffer: smult, melkefett, rapsolje og olivenolje. I tre måneder inntok studiedeltakerne 500 gram mager yoghurt beriket med ett av de fire fettene daglig – i tillegg til det vanlige kostholdet.
«Olivenoljen hadde den største metthetseffekten,» sa Schieberle. Olivenoljegruppen gikk heller ikke opp i vekt – hos deltakerne deres forble prosentandelen kroppsfett og kroppsvekt konstant. «Resultatet var overraskende fordi raps og olivenolje inneholder lignende fettsyrer.»
Ingredienser påvirker blodsukkernivået
Derfor tok forskerne sikte på smakene. Nå fikk en gruppe yoghurt med smaksekstrakter fra olivenolje og en kontrollgruppe fikk yoghurt naturell. Olivenoljegruppen opprettholdt energiinntaket; kontrollgruppen, derimot, konsumerte flere kalorier.
Ingrediensene hadde tilsynelatende en direkte effekt på blodsukkernivået. Hvor lenge metthetsfølelsen varer avhenger blant annet av spesielt blodsukkernivået. Jo raskere det synker, jo raskere føler du deg sulten igjen. I studien var italiensk olivenolje den mest effektive.
Takket være ingrediensene den inneholder, spesielt de enumettede fettsyrene, er olivenolje mer egnet enn noen annen olje for bærekraftig vekttap. Dette er fordi oljesyre lett metaboliseres av kroppen, lagres sjelden, er stabil og oljen som helhet, hvis den konsumeres daglig, kan virke som en metabolsk turbo.
Erfaringer med denne oljen når det gjelder vekttap har vært positive over hele linja!
Les også «Hvor sunt er olivenolje egentlig?»